mars 2014
Kategorier:
Laugets utvalgte
Pasta
Hjemmelaget pasta
Det finnes pasta, det finnes fersk pasta og så finnes det hjemmelaget pasta. Selv om vi kanskje kjenner pasta som italiensk, og at de mest populære pastarettene vi spiser i dag kommer fra Italia – heller flere og flere til at pastaen kom til Italia, ikke med Marco Polo slik mange tror, den kom nok til Italia lenge før unge herr Polo en gang var påtenkt.
Selv om det finnes referanser til pasta som er flere tusen år gamle, blant annet fra midtøsten, er det lite tvil om at Italia er den moderne pastaens hjemland. De første referansene til pasta på italiensk jord kommer fra Sicilia i år 1154. Dit ble den sannsynligvis brakt av araberne. Moderne industriprodusert pasta består som regel av varierende innhold av durumhvetemel (og eller semule), og vann. Den fremstilles gjennom en ekstruderingsprosess, hvor pastadeigen blir presset gjennom forskjellige hullformer. Pasta kommer i en rekke former og størrelser. I Italia et finnes over 300 forskjellige varianter, med mer en 1300 navn. Gjennom tiden har man brukt en rekke forskjellige vesker og melvarianter pasta. Av veske har man brukt og kan man for eksempel bruke: vann, hønseegg, andeegg, melk, fløte, blekksprutblekk og griseblod – av meltyper kan vi nevne: durumhvete, semule, kikertmel, kastanjemel, rismel og maismel. Som regel når vi snakker om fersk pasta i dag, er det en blanding av mel, semule og egg. For å sette farge på pastaen kan du tilsette tomatpure, rødbetsaft eller spinat i stedet for 1-2 av eggene i oppskriften.
Grovt sett kan man dele inn alle pastaretter i tre. Pasta aciuatta, eller pastasciutta – som er kokt paste med en tilhørende saus; pasta al brodo – hvor pastaen er den del av en suppeaktig rett, og pasta al forno – som omfatter alle former for ovnsbakte pastaretter, slik som lasagna al forno.
Hvilken pasta skal jeg lage?
Når du skal lage en pastarett, er det noen kjøreregler det kan være verdt å bite seg merke i. Enkle lette sauser slik som pesto og enkelte tomatbaserte sauser, egner seg til lange tynne former for pasta – slik som spaghetti. Kjøttsauser slik som ragú alla bolognese, trenger grovere former av pasta slik som penne eller tagliatelle. Blander du en ragú alla bolognese med spaghetti, vil den ikke klare å klynge seg til pastaen. Enkelt sagt jo større biter det er i tilbehøret elle, jo mer rustikk sausen er, jo grovere større bør pastaen være. Selv om forholdet mellom saus og pasta er en smakssak, kan det være greit å ikke drukne pastaen i saus slik at den kommer mer til sin rett.
Trenger jeg utstyr?
Hjemmelaget pasta er ikke å vanskelig å få til som man skulle tro. Det som kan være aller mest jobb er å lage selve deigen. Det jeg pleier å gjøre er å kjøre deigen sammen i en foodprosessor på samme måte som når man lag er en paideig. Det er en stor fordel om du har en pastamaskin slik som en Marcato, men du kan også kjevle ut pastaen for hånd. Om du ikke har pastamel og durumsemule tilgjengelig, går det fint an å bruke vanlig hvetemel.
NB! husk å mele pastaen når du kjevler den ut. Jeg pleier også å strø semule på den når jeg eksempelvis lager tagliatelle slik at den ikke klistrer seg så lett sammen..
TID
10 min
Forberedelse
60 min
Tilberedning
70 min
Totalt
Mens du koker opp vannet…
Hjemmelaget pasta er kjapt og enkelt. Selv om du bør la pastadeigen hvile en times tid i kjøleskapet, kan du lage pastaen med en gang. På den måten får du fersk hjemmelaget pasta på mindre tid enn det tar deg å koke pastavannet.
Oppskriften gir ca 600 gram pasta.
OPPSKRIFT
INFORMASJON
INGREDIENSER
FREMGANGSMÅTE
Del denne oppskriften
Prøv gjerne denne oppskriften til
Kjøkkenordboka
Ingen referanser i kjøkkenordboka