Chiabatta på surdeig

Alle elsker den. Chiabatten. Dette herlige sandwichbrødet. Vel og merke er det vi kaller chiabatta eller chiabattini små tøfler. Chiabatta betyr tøfler.

Selv om alle regionene har sine versjoner og former for denne type brød, har det vært bakt i uminnelige tider. Chiabatten som vi kjenner i dag ble visstnok oppfunnet så sent som i 1982. Det italieske sandwichmarkedet var i ferd med å kapitulere til fordel for importerte baguetter fra Frankrike. Anført av Arnaldo Cavallari kom italienske møllere i Adria opp med sitt eget sandwichbrød med kommersiell appell. Cavallari kalte den nye formen for Chiabatta Polesano. Resten er historie og nærmest en seiersdans for dette fantastiske sandwichbrødet.

Marks & Spencer tok det til England i 1985. I USA kom den i 1987 før den tok Norge med storm på midten av 90 tallet. Nå får du alle mulige slags bastardiserte versjoner i frysedisk og som bakeoff. Skjærer du chiabatten som en vanlig brødskive er den hullete myke konsistensen ikke særlig egnet til å holde på noe som helst. Skjærer du den derimot på langs vil hullene derimot fange opp saftene fra det du måtte ønske å ha på av olivenolje, tomater mozzarella og annet snadder. Vår Chiabatta bakes med surdeig. Oppskrift på surdeig, finner du her.

Dette er en forøvrig en ganske vanskelig deig å jobbe med da det er mye veske i forhold til mel. Det er derfor et par ting som bør nevnes før du begynner; når du skal jobbe med våt deig slik som denne, må du bruke relativt mye mel. Er du usikker, sjekk ut videoene du finner her.