Hydrering sier noe om forholdet mellom mel og vann. Når man bruker det som heter bakeprosent, er samlet mengde mel alltid 100% alt annet er relativt til mel. Har du 1000g mel og 680 ml vann vil du ha en hydrering på 68%.

Å sette en deig til autolyse, er en slags hvileperiode. Man blander mel og nesten alt av vesken kjapt sammen og lar deigen hvile i minst 1 time. Bruker man gjær har man gjerne i gjæren etter at deigen har stått til autolyse. Poenget med å gjøre dette er at glutenet får tid til å utvikle sterkere nettverk og at melet blir bedre istand til å absorbere vesken.

Surdeig, surdeigsstarter, surdeigsmor, surdeigskultur. Det er noen av begrepene som brukes om en og samme ting. En syrnet blanding av mel, vanligvis rug eller hvetemel, og vann. Som har fått opparbeidet seg en god mengde melkesyrebakterier og gjærsopper på en naturlig måte i gjennom syrning. I en gjærdeig er det gjærsopp som skaper luft i deigen og får deigen til å heve seg, i en surdeig er det melkesyrebakterier som gjør jobben. Ti forskjellige melkesyrebakterier er identifisert i surdeiger og [...]

Emne i baking er det du har delt deigen opp til som til slutt skal bli til et ferdig produkt. En rundstykkedeig deles opp i emner som heves og stekes før de blir rundstykker.

En hevdeig eller fordeig er en deig med lite gjær som settes timer eller dagen i forveien. Blandes inn i hoveddeigen som erstatning for gjær.

"Å raske" betyr å heve deigen.

Oppslag eller "å slå opp deigen" betyr å forme et deigemne til et brød eller rundstykke.

Utmalingsgrad sier noe om hvor stor del av kornet som har blitt malt sammen med melet.

Verken er skjøten som oppstår under oppslag / forming a brødet.

Å snitte deigen betyr å skjære mønster i deigemne for dekor og/eller for å styre oppsprekkingen av skorpen på brødet. Eksempel på snitteutstyr: