Hjemmelaget pasta

Print Friendly, PDF & Email
GD Star Rating
loading...

Det finnes pasta, det finnes fersk pasta og s? finnes det hjemmelaget pasta. Selv om vi kanskje kjenner pasta som italiensk, og at de mest popul?re pastarettene vi spiser i dag kommer fra Italia ? heller flere og flere til at pastaen kom til Italia, ikke med Marco Polo slik mange tror, den kom nok til Italia lenge f?r unge herr Polo en gang var p?tenkt.

Pasta

Selv om det finnes referanser til pasta som er flere tusen ?r gamle, blant annet fra midt?sten, er det lite tvil om at Italia er den moderne pastaens hjemland. De f?rste referansene til pasta p? italiensk jord kommer fra Sicilia i ?r 1154. Dit ble den sannsynligvis brakt av araberne. Moderne industriprodusert pasta berst?r som regel av varierende innhold av durumhvetemel (og eller semule), og vann. Den fremstilles gjennom en eksruderingsprosess, hvor pastadeigen blir presset gjennom forskjellige hullformer. Pasta kommer i en rekke former og st?rrelser. I Italia et finnes over 300 forskjellige varianter, med mer en 1300 navn. Gjennom tiden har man brukt en rekke forskjellige vesker og melvarianter pasta. Av veske har man brukt og kan man for eksempel bruke: vann, h?nseegg, andeegg, melk, fl?te, blekksprutblekk og griseblod – av meltyper kan vi nevne: durumhvete, semule, kikertmel, kastanjemel, rismel og maismel. Som regel n?r vi snakker om fersk pasta i dag, er det en blanding av mel, semule og egg. For ? sette farge p? pastaen kan du tilsette tomatpurre, r?dbetsaft eller spinat i stedet for 1-2 av eggene i oppskriften.

Grovt sett kan man dele inn alle pastaretter i tre. Pasta aciuatta, eller pastasciutta – som er kokt paste med en tilh?rende saus; pasta al brodo – hvor pastaen er den del av en suppeaktig rett, og pasta al forno – som omfatter alle former for ovnsbakte pastaretter, slik som lasagna al forno.

N?r du skal lage en pastarett, er det noen kj?reregler det kan v?re verdt ? bite seg merke i. Enkle lette sauser slik som pesto og enkelte tomatbaserte sauser, egner seg til lange tynne former for pasta – slik som spaghetti. Kj?ttsauser slik som rag? alla bolognese, trenger grovere former av pasta slik som penne eller tagliatelle. Blander du en rag? alla bolognese med spaghetti, vil den ikke klare ? klynge seg til pastaen. Enkelt sagt jo st?rre biter det er i tilbeh?ret elle, jo mer rustikk sausen er, jo grovere st?rre b?r pastaen v?re. Selv om forholdet mellom saus og pasta er en smakssak, kan det v?re greit ? ikke drukne pastaen i saus slik at den kommer mer til sin rett.

Hjemmelaget pasta er ikke ? vanskelig ? f? til som man skulel tro. Det som kan v?re aller mest jobb er ? lage selve deigen. Det jeg pleier ? gj?re er ? kj?re deigen sammen i en foodprosessor p? samme m?te som n?r man lag er en paideig. Det er en stor fordel om du har en pastamaskin slik som en Marcato, men du kan ogs? kjevle ut pastaen for h?nd. Om du ikke har pastamel og durumsemule tilgjengelig, g?r det fint an ? bruke vanlig hvetemel.

NB! husk ? mele pastaen n?r du kjevler den ut. Jeg pleier ogs? ? str? semule p? den n?r jeg eksempelvis lager tagliatelle slik at den ikke klistrer seg s? lett sammen.

Hjemmelaget pasta

av Publisert

  • Gi: Ca 600 gram

Hjemmelaget pasta er kjappt og enkelt. Selv om du b?r la pastadeigen hvile en times tid i kj?leskapet, kan du lage pastaen med en gang. P? den m?ten f?r du fersk hjemmelaget pasta p? midre tid enn det tar deg ? koke pastavannet.

Ingridienser

    Instruksjoner

    No instruction.

    12345 (No Ratings Yet)
    Loading...